Hei Lars!
Så hyggelig! Jeg vil gjerne dele en kjøpeteknisk trist historie. Onsdag morgen fikk jeg en pakke i posten, som sedvanlig var fra Amerika i anledning nok et meningsløst ebay-innkjøp. Jeg er jo opphengt i 80-tallet, da gjerne med fokus på subkulturen, gjerne mainstreamen av subkulturen i grunnen. Dermed kunne jeg ikke dy meg når jeg bestilte en Vision Streetwear klokke. Alt jeg vil er jo å være vår tids svar på Brandi McClain, altså dama til den numere drapsdømte Mark “Gator” Rogowski. Hun står i bakgrunnen her, i et svært lekkert, matchende antrekk. Props.
Lykken var dermed til å ta og føle på da jeg åpnet pakken og fant en tikkende klokke inni. Men til tross for at den tikket fint, viste den jo helt gal tid. Den hadde jo kommet hele veien fra Amerika må vite!
Blid og fornøyd prøver jeg å stille klokken, til ingen nytte. Det viser seg jo at i de 20 årene klokken har ligget på lager og ventet på meg har urverket på ukjent vis gått i stykker. Så nå sitter jeg her, med en svært stilig tikkende klokke jeg kun kan bruke i Amerika (og selv på østkysten går den 10 minutter for sent). Selgeren, en svært samvittighetsfull mann kunne meddele at den trolig ikke kunne repareres. Jeg er litt lei meg, men kan samtidig ikke unngå å bære klokken, da jeg syns den er veldig fin. Er jeg teit nå?
Du burde snakke med selgeren om å få tilbake penga dine, men det er sikkert ikke mye du kjøpte den for uansett? Jeg for min del har lært meg litt mer skepsis mot ebay etter mange bomkjøp. Det liksom så lett å sitte hjemme og kjøpe andres søppel for 100-lappen. Men 10 x 100 er jo kjent tusen kroner.
svanen
desember 20, 2007 ved 10:00 am