Romjulsglede
Romjula er en fin tid, dere.
Spesielt nå, etter at familieselskapene er over, og man har fått byttet presangene man ikke trengte (dog skal det vel sies at de gavene man behøver aller minst, alltid er av typen man ikke får byttet. Som i år, da undertegnede mottok nok en nice price-cd med klassisk musikk av den ikke-kanoniserte sorten. Jeg er ingen kjenner av denne sjangeren, til tross for at jeg trippet mine barnsben rundt i stuen, ikledd tyllskjørt, til min fars velklingende klaver. Men, det får faktisk være grenser. Jeg husker faktisk ikke hvilken utgivelse jeg mottok lenger, det er mulig min far kastet den ut med gavepapiret, du vet, det papiret som ikke blir resirkulert, uansett om det er miljøvennlig eller ei. Nuvel.)
I Brugata feires julen med godt humør. Nissene i 4. etasje har fått både grøt og pepperkaker. La oss håpe beboerne i det minste, om de også måtte få klassisk musikk i år igjen, mottok årets etter sigende beste Bach-utgivelse, Angela Hewitts The Well-Tempered Clavier. Den gjorde høsten min vakrere, om ikke annet.
