Limbo

Du har akkurat kommet hjem fra yrkesmessen 08, du har smilt så godt mennesket kan smile, du har snakket så godt som mennesket kan snakke. Gratulerer du har fått deg jobb. Du har kanskje ikke vært månedens ansatte, og kommer kanskje aldri til å bli det, du har tilgode å å bli med på sjefens sextreff, men du har fortsatt vært der, gjennom gode og vonde arbeidsdager. Du er en god og trofast ansatt.
Bak usynlige murer av av åpent landskap og smile-tirsdager har du vært der. Du har vært tilstede. Det lå en smil på pulten din hver tirsdag, du ble glad, og valgte å smile. Du valgte livet. Du valgte pensjonsordninger, du valgte en trygg tilværelse, du valgte lykken, du valgte endeløse samtaler med mennesker du ikke engang kunne lært nynorsk sammen med. Men når du kom på jobb på mandag morgen var det noen som satt på kontoret ditt. Vedkommende gjorde akkurat det samme som du gjorde da du satt på det samme kontoret. Hva har skjedd?
Det var ikke det du gjorde på kontoret, men tilfredstillelsen av at det var akkurat du som gjorde det som ble gjort på kontoret. Nå har noen plutselig noen tatt over hva du gjorde på kontoret. Ikke at noen noen gang komme til å merke noen forskjell. Det som ble gjort på kontoret vil alltid forbli, gjort på kontoret. Så lenge noen er der.
Men som aktiv deltager i et moderne samfunn har jobben på akkurat det kontoret blitt en del av din identitet. Du valgte livet, nå har noen stjålet livet ditt. Rett foran nesa på deg. Vi kan si hva vi vil om det moderne mennesket, deres identitet, deres søken etter en lykke, deres overfladiske syn på deres medborgere, deres narsisistiske syn på livet osv. Men lykken har akkurat snudd.
Men hva om dette hadde skjedd på 1800-tallet? Hva om det hadde skjedd i middelalderen? Hva om dette hadde skjedd ved menneskets oppstandelse? Du kommer hjem fra jakten etter din nødvendige proviant, og kommer hjem til en hule der en villt fremmed ammer til en av dine neste? Din jobb har blitt gjort, og vil aldri blir snakket om igjen. Du tok et valg. et valg om å gjøre hva en robot kan gjøre igjen 100 ganger etter deg, og fortsatt oppnå et godt resultat.
Noen gir pupp til barnet ditt. All melk som du engang har gitt bort til fremtiden, har blitt til ansvar for villt fremmede som kan gjøre hva de vil med fremtiden. Det lille ansvaret du hadde, eller følte du hadde, for fremtiden er borte. Du har akkurat blitt neglisjert av fremtiden. Den vil ikke ha deg.
Det finnes en million ting du kan gjøre. Du kan ta agentur på et verdens-ledende hundefor-selskap, du kan sette inn diverse annonser som gjør deg til herredømme om andres stjernetegn, du kan oppfinne den lille duppedingsen som holder vannet gående på alle offentlige bad i hele verden. du kan reise ned til India, i India har de AIDS problemer, ikke bare fordi HIV syndromet er smittsomt, men fordi gjennomsnittet av en vanlig Inder har så liten penis at en vanlige kondom ikke gjør nytten for noen av partene. Så hva gjør man?
Ikke se tilbake. Jobben på kontoret, mennskene du møtte, eller de du ble tvunget til å møte, er fortsatt der. Deres aura, vil aldri ha vært der, deres magi vil aldri forekomme. De er ikke mennesker du vil ha noe slags forhold til, de er bare forbi-passasjerer, de er ikke engang deltagere i et magisk trylleshow.
Så hva skjer nå? Trylleshow? Jeg krysser fingrene
Du våkner en dag. Noen har fjernet alt du har skrevet den siste måneden.
Zwaan
januar 27, 2008 ved 11:44 am
Hva er adressen til den nye bloggen? Kan ikke du skrive den her så kan jeg legge den til blogrollen
svanen
januar 28, 2008 ved 1:01 pm