Å stjele fra sin neste; 1
Det hele startet for 4, kanskje 6 uker siden, da det lå en beskjed på telefonsvareren min. Jeg kunne ikke se at jeg hadde noe tapt anrop, så det kan virke som om min far har løst koden på hvordan man kan komme direkte på svareren når man ringer. Beskjeden lød som følger; “Morn! Jeg bare tenkte jeg skulle si ifra at jeg blir i Kypros fremover…”.
Og det var all informasjon jeg klarte å ta imot før jeg trykket på “no” knappen. Det har seg sånn at jeg er langt mer en svært ømfintlig for høye lyder, og min far snakker veldig høyt, så det kan være årsaken til at jeg ikke ville høre mer på beskjeden, eller så kan det hende jeg var et sted i en situasjon der det ikke passet seg å høre på beskjeden. Det husker jeg ikke helt. Det jeg husker er at jeg hadde planer om å høre på beskjeden ved en senere anledning. Men når den anledningen endelig kom så hadde telefonsvareren slettet beskjeden.
Så nå kunne det jo hende at jeg har gått glipp av viktig informasjon. Noe jeg tviler på. Jeg visste jo allerede at han var på Kypros, så hva jeg har mottat av informasjon er jo alldeles overfladisk. Det er mer hva mangelen på informasjon dette angår. Og for alt jeg vet, kan beskjeden stoppet rett etter at jeg trykket på “no” knappen, eller den kan bestå av en høylytt stemme som kun snakker om Jan Erik, noe jeg og flere med meg mistenker at er min far sin homofile venn. De har riktignok vært venner fra barneskolen, der min farmor fungerte som en slags mor for Jan Erik. Og det vil på et slags følelsesmessig nivå gjøre det som godt kan være norgeshistoriens beste vennskap om til incest og homofili. Det bedre å la saken ligge.
Jeg har i lengre tid tenkt tilbake på den hvite denim/bomullskjorta fra YSL som jeg så hengende i klesskapet til min far. Det som jeg på den tiden bare betraktet som en vanlig hvit skjorte med et snobbete merkenavn har vokst på meg. I løpet av de 7 siste årene har jeg utviklet evner til å skille ut kvalitet, fin utforming og godt håndtverk fra makkverk hvilken som helst bonde kan produsere.
Jeg har i mange år fått klær fra min far. Han har i sin tidligere alder hatt god smak og brukt mye penger klær. Ettersom han har spist seg tykk og ikke lenger passer noe særlig mer enn jakt-klærne som han hele tiden har fornyet, ligger det mange plagg til meg i hans hjem. Og han er heller ikke gjerrig på trådene sine. Han har gitt bort det meste jeg har spurt han om å få. Bortsett fra noen få plagg.
Feks den gamle tennis-capsen laget av mesh, som han nekter å gi fra seg. Jeg har argumentert saklig mange ganger, men det kan virke som om han har et slags forhold til denne capsen. Jeg kan umulig tenke meg at han har vunnet så mange tennis-matcher med denne på hodet, eller at han har vunnet så mange matcher i det hele tatt. Eller at denne capsen den dag i dag hadde fått plass på hodet hans, eller om den egentlig noen gang har fått plass på hodet hans. Det blir som å prøve å ta pinnen fra en hund, den vet ikke hvorfor den biter rundt pinnen med alle krefter, ei heller hva den har tennene sine rundt, men den nekter å gi den fra seg.
Jeg har kommet over capsen, og antar at den fortsatt ligger på hattehylla sammen med en jaktlua, skihanskene, skilua, den greske fiskerhatten, som jeg også har planer om å eie en dag, en vanlig sherlock-hatt og noen flasker med akevitt og whiskey av ymse slag. Hva de flaskene gjør på hattehylla har jeg enda ikke fått noe svar på. Om jeg ikke tar helt feil så står de samme flaskene i barskapet, men nå har ikke jeg sett så nøye på verken flaskene i barskapet eller på hattehylla, så det kan hende at disse to fraksjonene er av helt forskjellig art. Hvilket ikke rettferdiggjør deres plassering, som for en hvem som helst som skal ha noe med hattehylla å gjøre kan virke skremmende.
Jeg har helt siden beskjeden på telefonsvareren min, lurt på hvor lenge huset vil stå tomt. Slik at jeg kan kjøre opp, hente nøkkelen som sikkert ligger på det samme stedet som det gjorde for 7 år siden, låse meg inn i huset på lovlig vis og hente den flotte YSL skjorta som antaglivis henger på akkurat samme sted som den gjorde forrige gang jeg var der. Ikke at jeg ikke tror at jeg ville fått den om jeg spurte. Men jeg vil ikke ta noen sjanser, det er godt mulig han har det samme forholdet til skjorta som han har til tennis-capsen. Og jeg er ikke i posisjon til å ta noen sjanser. Dessuten er det alltid spennende å snoke rundt i gamle saker, noe jeg heller ikke hadde fått lov til om han skulle være hjemme.
Så jeg ble rimelig lettet da jeg snakket med farmor i sted, hun fortalte meg at pappa skulle være i Kypros i enda 2 mnd, noe hun kalte Tyrkia, men det spiller ingen rolle, hun gjorde seg forstått. Og straks etter at jeg har brukt min kvalitetstid sammen med farmor i morgen, skal jeg gjøre noe mange vil omtale som et innbrudd. Og skjorta skal bli min.
