Å stjele fra sin neste; 1
Det hele startet for 4, kanskje 6 uker siden, da det lå en beskjed på telefonsvareren min. Jeg kunne ikke se at jeg hadde noe tapt anrop, så det kan virke som om min far har løst koden på hvordan man kan komme direkte på svareren når man ringer. Beskjeden lød som følger; “Morn! Jeg bare tenkte jeg skulle si ifra at jeg blir i Kypros fremover…”.
Og det var all informasjon jeg klarte å ta imot før jeg trykket på “no” knappen. Det har seg sånn at jeg er langt mer en svært ømfintlig for høye lyder, og min far snakker veldig høyt, så det kan være årsaken til at jeg ikke ville høre mer på beskjeden, eller så kan det hende jeg var et sted i en situasjon der det ikke passet seg å høre på beskjeden. Det husker jeg ikke helt. Det jeg husker er at jeg hadde planer om å høre på beskjeden ved en senere anledning. Men når den anledningen endelig kom så hadde telefonsvareren slettet beskjeden.
¸¯¸¯¸¯¸¯¸¯¸
Romjulsglede
Romjula er en fin tid, dere.
Spesielt nå, etter at familieselskapene er over, og man har fått byttet presangene man ikke trengte (dog skal det vel sies at de gavene man behøver aller minst, alltid er av typen man ikke får byttet. Som i år, da undertegnede mottok nok en nice price-cd med klassisk musikk av den ikke-kanoniserte sorten. Jeg er ingen kjenner av denne sjangeren, til tross for at jeg trippet mine barnsben rundt i stuen, ikledd tyllskjørt, til min fars velklingende klaver. Men, det får faktisk være grenser. Jeg husker faktisk ikke hvilken utgivelse jeg mottok lenger, det er mulig min far kastet den ut med gavepapiret, du vet, det papiret som ikke blir resirkulert, uansett om det er miljøvennlig eller ei. Nuvel.) (les mer …)
